Adolph Tidemand
Adolph Tidemand sammen med sin kone, Claudine Marie Birgitte Jæger, og sønnen Adolph jr.
På folkemunne kalles Mandal for "Den lille byen med de store kunstnerne", og nettopp en av disse kunstnerne har denne plassen tatt navnet fra. Maleren Adolph Tidemand ble født i Mandal i 1814. Nøyaktig hundre år etter hans fødsel, i 1914, ble det reist en byste til hans ære i trekanten ved Store Elvegate og stedet har siden hatt navnet Adolph Tidemands plass. Bysten ble utført av Jens Munthe Blickfeldt Svendsen. Den store blodbøka som står like bak bysten ble plantet samme år av læreren Paulus Valvik.
Under kan du se noen av hans største verk.
Bysten av Adolph Tidemand og blodbøken, slik det ser ut i 2023.
Mandal får bystatus
Mandals byvåpen slik det ble godkjent, tegnet av Hallvard Trætteberg. Siden er byvåpenet omtegnet og stilisert av kunstneren Ottar Helge Johannessen.
Da Mandal ble kjøpstad og fikk bystatus i 1921 hadde allerede bysten av Adolph Tidemand stått på plassen sin i syv år. Markeringen da bysten skulle avdukes foregikk dessverre i det stille da første verdenskrig nettopp hadde startet. I 1921 er krigen over, men byen bærer preg av nedgangstider og dårlig økonomi. Til tross for disse utfordringene blir nye bedrifter opprettet som gjør at fremtiden likevel ser lovende ut.
Avisutklipp fra Lindesnes Avis den 1. juli 1921 - dagen da Mandal fikk bystatus.
Mandalittene feirer bystatus i 1921, her passerer opptoget Tidemands plass.
Grand Hotel
Grand Hotel ble startet omkring 1890. Den gang var bygget et ærverdig hotell bygget i tre.
Natt til 16. juni 1908 gikk hotellet opp i flammer. Hvordan brannen startet er fortsatt uvisst. Byens brannvesen jobbet iherdig med slukkingen og fikk slukket brannen etter bare to og en halv time. Den gode innsatsen sørget for at vi fortsatt kan vandre gjennom gågata omkranset av fine, gamle trehus tett i tett. Selv om brannen kunne fått et mye mer omfattende utfall, gikk ett liv tapt i den og Grand Hotel som man kjente det på den tiden sto ikke til å redde. Det ble derfor besluttet at ruinene skulle rives. Murbygget som ble reist på branntomta var tegnet av arkitekt Halldor Larsen Børve i Porsgrunn.
Murbygget har stått ved Adolph Tidemands plass gjennom alle årene med bystatus og i løpet av den tiden har det vært drevet hotell, restaurant, casino og uteplass her. Også et par butikker har holdt til i lokalet, og i dag er bygget hjem for leiligheter, kontorlokaler og klesbutikken Image.
Grand en gang på 70-tallet
Postgården
På bildet fra 1930-årene, ser vi postekspeditør Tom Stisen (til venstre) og postmester Johan B. Pedersen.
Høsten 1923 flytter postkontoret inn i nybygget på Adolph Tidemands plass. Her holdt postekspedisjonen til frem til 17. oktober 1988. Da sto Øvrebyen senter ferdig, og postkontoret flytter inn i mer moderne lokaler. Etter at posten flyttet til Øvrebyen har flere forskjellige konsepter, blant annet barnehage og ungdomsklubb, holdt til i de gamle lokalene. I dag holder butikken Olivias hus til her.
Sorteringsavdelingen
I sorteringsavdelingen var det manuell håndtering av innkommende og utgående post slik at det havnet i rette hender.
Mannen bak innføringen av posthornet her i landet var trolig Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandal. Posthornets formål var å varsle portvakter og andre reisende om at posten kom.
Bybildet i endring
I 1930-årene er byen fortsatt påvirket av den økonomiske krisen som påvirker hele Norge og resten av verden. Samtidig opplever byen at flere moderne bedrifter og industri blomstrer. Byen utvikles og nye veier blir til for å legge til rette for den stadig økende trafikken. Torjusheigata ble anlagt i 1925 og i løpet av 30-årene settes det opp en bensinstasjon på området bak Postgården. I dag kan man finne parkeringsplasser og inngangen til parkeringshuset Uranienborg på dette området.
Kongelig besøk
Byen var vakkert pyntet med flagg og været var strålende da kronprinsparet Olav og Märtha besøkte byen 31. juli 1935 på vei fra Stavanger til Oslo. En stor folkemengde hadde samlet seg på Tidemands plass for å ta imot de kongelige. Det var nemlig parets første besøk i byen vår. Selv om besøket kun varte i fem minutter er det tydelig at dette gjorde sterkt inntrykk på byens beboere. Dette kan du lese mer om i avisartiklene under.
Tysk tilstedeværelse i byen
Det tyske konsulatet holdt i 1930-årene til i annen etasje i postgården. Konsulatet heiste hakekorsflagget 1. mai 1933, noe som forårsaket protestrop fra det forbipasserende 1. mai-toget.
Andre verdenskrig
Under okkupasjonen tok tyskerne det de hadde behov for, enten det var hus, biler, hester eller andre ting. En maidag i 1940 blir bilen til Tørnart Fredriksen rekvirert på stedet, og det forlanges at han skal transportere tyske soldater til Stavanger med en gang. Bildet er tatt idet Fredriksen forsøker å sabotere motoren for å unnslippe. Forsøket mislyktes, og kjøreturen vestover ble gjennomført med lasteplanet fullt av tyske soldater.
Etterkrigstid
28. mai 1945 kunne byen endelig ta imot kjente og kjære som hadde sittet i konsentrasjonsleir i Tyskland. I midten av bildet kan man se de hjemvendte på vei gjennom folkemengden mot taket på Esso-stasjonen, hvor den offisielle velkomsten skulle finne sted.
De hjemvendte fangene står samlet Esso-taket
Utenfor ekspedisjonen til Marnar Bilruter rundt 1948. Lastebilen til venstre tilhørte Marnar Bilruter, en Dodge 1946 modell, K-5512, mens lastebilen i midten var overtatt etter tyskerne. I bakgrunnen ser man Grand Hotel, mens de nærmeste husene i bildet ble fjernet da Torjusheigata ble forlenget til Bryggegata.
Adolph Tidemands plass sett fra Uranienborg på slutten av 1950-årene. Det nederste gateløpet til Torjusheigata er enda ikke bygget.
Krigen er slutt og byen står foran en oppgangsperiode. Flere områder i byen bygges ut til boligområder for å gi plass til den stadig økende befolkningsveksten. I takt med befolkningen stiger også trafikken gjennom byen og det blir besluttet at elvepromenaden skal bygges og og bli bilvei, første del av Bryggegata står klar i slutten av 50-årene, men som man ser på bildet over her må trafikken fortsatt smyge seg over Tidemands plass.
"Tranggada"
I mars 1971 gikk fortsatt all trafikk gjennom byen over Tidemands plass.
Etter annen verdenskrig var over, ble det mer og mer vanlig å ha råd til bil. Gatene i Mandal var på denne tida dårlig egnet for biltrafikk. I Store Elvegate fra Fiskebrygga til Adolph Tidemands plass ble utfordringene store da dette var hovedveien gjennom byen. Det ble omtalt som en sann påkjenning for sjåførene som skulle smyge seg gjennom med en større doning. Gata ble derfor kalt Tranggada, som illustreres på noen av bildene under. I en vise fra 1930-årenes Mandal het det: "Jeg tenkte så titt at om gaten er trang...", og det er kanskje denne visestubben sjåføren har i tankene mens han manøvrerer De Forenede Bilruters buss gjennom det trange gateløpet. Da første del av Bryggegata sto klar i 1955 så man etter hvert en slutt på denne problematikken, selv om det likevel skulle gå enda noen år før gata ble gågate i juni 1972.
Sentrum for kollektivtrafikk og drosjer
Sjåførene ved Mandals drosjesentral ved Esso-stasjonen i begynnelsen av 1950-årene. I dag er inngangen til fjellparkeringsanlegget, Uranienborg, i Torjusheia her.
I området rundt Adolph Tidemands plass kunne man i en årrekke finne både drosjer og bussholdeplass. Som vi ser på bildet holdt drosjene til på Esso-tomta (i dag parkeringsplassen bak Wærenskjoldgården der Narvesen ligger) på 50-tallet, men drosjene hadde lenge holdt til i området. Før man fant dem på Esso-tomten sto de oppstilt og klare til oppdrag ved Adolph Tidemands plass like ved bysten og blodbøken.
Store Elvegate i juli 1954. Her ser vi hvor trangt det var da biltrafikken gikk i begge retninger og det i tillegg skulle være plass til fotgjengere og syklister. Over gaten henger et banner som reklamerer for Husmormessen som Vest-Agder krets av Norges Husmorforbund og Mandal Husmorlag arrangerte i Mandal folkeskole ved Bankeveien fra 25.-31. juli 1954. I dag holder Gullsmed Danielsen til i bygget til venstre.
Urmaker siden 1955
John Abrahamsen har jobbet som urmaker ved Adolph Tidemands plass siden 1955.
Urmakerkunnskapene har gått i arv i familien til John Abrahamsen helt siden faren åpnet urmakerforretning like ved Fiskebrygga i 1926. Forretningen ble flyttet til Tidemands plass i 1954 og har siden holdt til her, i bygget ved siden av Grandgården. John Abrahamsen begynte i farens, Salve Abrahamsen, bedrift i 1955, da han var bare 13 år gammel. John har siden tatt over driften og driver fortsatt urmakerforretning her. Før den digitale tiden stilte hele Mandals befolking klokken etter klokken i vinduet på urmakerforretningen.
KOMMUNESAMMENSLÅING OG FOLKEVEKST
En gruppe turnere marsjerer forbi Adolph Tidemands plass i forbindelse med et stevne i 1963. Kvinner fikk tillatelse til å delta i individuelle turnkonkurranser i 1950.
På 60-tallet er Mandal en av de største industribyene i Norge hvis man ser det opp mot folketall. Fra 1964 har Mandal slått seg sammen med Holum, Halse og Harkmark. I tiden etter krigen opplever også byen vekst i næringen. Også ved Adolph Tidemands plass står flere butikker med åpne dører, klare for å ta imot besøkende.
Næringsområde
I flere tiår har det holdt til bedrifter og butikker i lokalene i området rundt Tidemands plass. En av forretningene var butikken Frisco, som holdt til der hvor innkjøringen til Uranienborg parkeringshus ligger i dag. Her kunne man blant annet kjøpe aviser, ukeblader, sjokolade og tobakk.
Arthur Berge
I dag ligger klesbutikken Arthur Berge like bak blodbøka på Adolph Tidemands plass. Tidligere holdt butikken til i dette bygget i Torjusheigata 4. Dette bygget ble revet i 1975 sammen med tre andre bygninger og Bergegården ble reist på tomten.
By i utvikling
Frisco-huset rives for å gi plass til trafikken.
Byen vokser stadig og det er igjen behov for å utvide med nye boligområder. Det blir samtidig også vedtatt at Bryggegata skal bygges ut til Sanden. I den forbindelse forlenges Torjusheigata til Bryggegata i 1973, noe som fører at flere hus i området rives.
Asfalt og brostein
Etter klager fra blant andre næringsdrivende i Store Elvegate mellom Fiskebrygga og Adolph Tidemands plass, ble det gamle gatedekket av “kålrabistein” fjernet og erstattet med asfalt i 1965. Men etter hvert som ønskene om å ta bedre vare på det gamle trehusmiljøet i sentrum ble aktualisert fra slutten av 1970-årene kom det også forslag om å gjøre noe med gatedekket, som begynte å bli dårlig.
I 1985 bevilget de fire bankene i Mandal sammen med kommunen midler til å sette i gang et planarbeid, og i desember 1987 ble planen lansert av lederen for gågatekomitèen Grethe Mathisen Andresen og Kaare Jensen, som var formann i prosjektgruppa. De var opptatt av at den planlagte opprustingen som skulle finansieres i et samarbeid mellom de næringsdrivende i gata og kommunen, ville ha stor miljømessig betydning for byen. I første omgang tok en sikte på å skifte gatedekket fra asfalt til brostein og få til en del beplantning innen sommeren 1989. Men mye måtte gjøres, blant annet omlegging av tekniske anlegg, så brosteinsleggingen kom ikke i gang før i mars 1992.
Men endelig, torsdag 18. Juni 1992, ble det stor feiring av at steinsettingen var ferdig. I strålende sol banket tidligere ordfører Knut Lindseth ned den siste steinen, med innhogget årstall 1992, før ordfører Kirsten Huser Leschbrandt klippet et bånd og erklærte gata for åpnet. Deretter var det brosteinsball til musikk fra Malmø Riverside og Lindesnes Trekkspillklubb. Det var da satt ned over 300 000 små brostein, 18-20 000 store gatestein og det var plantet 7 trær.
Dette tiåret vedtas det at at det skal lages nytt industriområde for sjørettet industri på Gismerøya. Essostasjonen rives for å gi plass til nye parkeringsplasser i sentrum. Hotelldriften på Grand Hotel avvikles i 1988, og samme år, i forbindelse med den første Skalldyrfestivalen arrangeres "Verdens lengste skalldyrbord" som strekker seg gjennom "Tranggada". Det vedtas en bevaringsplan for den gamle trehusbebyggelsen i sentrum og Kleven.
Broadway
Etter at Grand Hotel legges ned, satser fire mandalitter (Konrad Byberg, Tor Arvid Skofteland, Kjell Tveit og Toralf Skuland) i desember 1986 1,5 millioner kroner på å bygge en skikkelig restaurant med dans og underholdning i andre etasje i Grandgården I 1987 åpner restauranten Broadway, og blir raskt et populært utested for byens befolkning. Det sies at dersom man ble utstengt herfra skulle karantenen vare i 99 år.
I 1991 startet Odd Sørensen casino i restaurant Broadway, som lå i andre etasje i Grandgården. Det ble spilt rulett, og maks gevinst per spill var etter norsk lov 180 kroner.
Julegrantenning på Tidemands Plass
Julegrantenning i 2021.
Julegrantenning har vært vært en nasjonal tradisjon i en årrekke og fra rundt 1950-tallet har det også vært en tradisjon ved Adolph Tidemands plass. Det hele arrangeres av Frelsesarmeen. Mange av byens innbyggere samles på torvet for å ringe julen inn den første søndagen i advent. Grana blir tent til juletregang, musikk og tradisjonsrike innslag. Denne tradisjonen ble også gjennomført under Coronapandemien, men i 2020 skjedde dette digitalt.
Sammendrag av perioden
Prosjektleder og leverandør for det nye toalettanlegget på Esso-tomta i 2010.
På 2000-tallet preges byen av debatten om nytt kulturhus på Malmøsiden og tilhørende bro, Svein Lindland (mest kjent for onsdagskonsertene i Hestetroa) deltar i Melodi Grand prix, mandalitten Elisabeth Wathne vinner Miss Norway, nytt industriområde utvikles på Jåbekk og det lokale fotballaget FK Mandalskameratene spiller i første divisjon. På Tidemands plass går alt sin vante gang, men i 2010 bygges det et nytt offentlig toalett på Esso-tomta til 650 000kr.
Eldgammel feil rettes
Da statuen av Adolph Tidemand ble avduket i 1914 bestemte formannen i komiteen, konsul Jens Bugge, at fornavnet skulle skrives "Adolf". Slik ble det stående i mer enn 90 år til ergrelse for mange. I 2005 ble teksten endelig hugget på ny og fornavnet stavet riktig.
Munker på torget
Berit og Karin smiler og serverer munker
Kvinnene i Sanitetsforeningen steker og selger munker på torvet hver torsdag til lørdag etter Skalldyrfestivalen. Dette er en årelang tradisjon. Munkesalget en av de største inntektskildene til foreningen og både lukten og smaken av munkene er noe byens befolkning setter stor pris på.