Om fontenen
Hesten «Nora» slukker tørsten sommeren 1952.
Hestetroa, tegnet av Hans Conrad Lautrup, ble i 1851 gitt som gave fra Mandals Sparebank til befolkningen. Den er et nikantet fonteneanlegg som er utsmykket med tre løvehoder i bronse hvor vannet renner ut. Det ble bevilget hele 100 daler fra banken "til opførelse af den anstændig og til hensigten svarende vandkumme til springvandet på det såkaldte torv mellom Consul Wattnes og Madam Harris huser."
Mandal får bystatus
Mandals byvåpen slik det ble godkjent, tegnet av Hallvard Trætteberg. Siden er byvåpenet omtegnet og stilisert av kunstneren Ottar Helge Johannessen.
Da Mandal fikk bystatus i 1921 hadde Hestetroa allerede stått her i 70 år. På denne tida ble den, i tillegg til å være pynt, tidvis benyttet som en drikkestasjon for hester. Når hestene kom fra dalstrøkene rundt og andre steder på reise til eller gjennom byen, kunne de få friskt vann fra Hestetroa for første gang i Mandal med bystatus. Navnet Hestetroa brukes i dag om hele den triangelformede plassen, og ikke bare selve fontenen.
Avisutklipp fra Lindesnes Avis den 1. juli 1921 - dagen da Mandal fikk bystatus.
Om byggene i området
Kartutsnitt fra 1895 som illustrerer "triangelet" mellom byggene Reymertgården, Bondeheimen/Lindesnesgården og bygget som i dag huser restauranten SMOI.
De fleste forbinder Hestetroa med det torglignende området rundt, der byggene danner et triangel, og som i dag er et populært kafè- og restaurantområde med uteservering og konserter. Hestetroa omkranses av de gamle byggene Reymertgården (24) som du ser til høyre på bildet under, Lindesnesgården (23 - tidligere Wattnegården og Bondeheimen) rett frem på bildet, som i dag huser Hr. Redaktør samt bygget hvor restauranten SMOI (25) ligger. Disse bygningene har, gjennom de siste hundre år, blant annet fungert som boliger, kontorer, butikklokaler, hoteller, kafeer og bakerier.
Hestetroa på 1930-tallet.
Kafédrift
Iris Café og Konditori var eid av Otto Geheb og hadde lokaler ved Hestetroa. Konditoriet ble åpnet i 1935 og anla en hyggelig uteservering. Iris Café var der riktignok bare i ett år, men denne uteserveringen er fremdeles ivaretatt den dag i dag ved restauranten SMOI.
På dette bygget finner du et lite vindu med ni grønne ruter. Dette er originalt fra da bygget ble reist og er kanskje byens eldste vindu. Klarer du å finne det?
Andre verdenskrig
18. april 1940 inntok tyskerne Mandal, bare ni dager etter starten av invasjonen av Norge. Krigen preget store deler av byen, der blant annet Vestnessletta ble gjort om til flyplass. Senere ble store V-er malt på Hestetroa og på forskjellige vegger i byen som symbol på tyskerens tro på seier. Store Elvegate mellom Fiskebrygga og Tidemands plass, ofte kalt "Tranggada", var hovedtransportåren gjennom byen. På den tiden bodde mandalitten Martin Monrad Nøding i andre etasje i bygget hvor Husfliden er i dag. I smug tok han bilder av tyske soldater, blant andre noen av bildene du ser under. På et av bildene under kan man se v-ene på Hestetroa.
Sommeren 1940 ble det skutt ned et engelsk fly over Listalandet. Vrakdelene ble samlet på et lasteplan og fraktet til Kjevik. Her har transporten et stopp ved Hestetroa.
Etterkrigstiden
Milorg-mannen, fenrik Eric Bentsen fra Vestre Skogsfjord ved Hestetroa etter frigjøringen i mai 1945. I bakgrunnen ser vi en tysk lastebil med det hvite kapitulasjonsflagget.
I årene etter krigen er byen etter hvert preget av gjennoppbyggingen. Sporene etter krigsårene blir fjernet, folketallet stiger og nye bedrifter blir etablert. I september 1948 ble den siste rettssaken fra okkupasjonstiden sluttført ved Mandal byrett.
Trafikkbildet endres når flere skaffer seg bil, og trafikken i byen øker. Det blir derfor vedtatt at Bryggegata, som vi i dag bruker for å kjøre gjennom byen, skal bygges ut. Første del sto klar i 1955. Det førte til at behovet for å kjøre bil gjennom “Tranggada” ikke lengre var like stort, og en ny hovedfartsåre gjennom byen var etablert.
Kongebesøk
I forbindelse med den store speiderleiren i juli 1948, da over 12 000 speidere kom til Mandal, fikk byen også besøk av hele kongefamilien. Her passerer kong Haakon, sammen med ordfører Jørgen Ø. Bugge, Hestetroa på vei gjennom Store Elvegate.
Et hyggelig innslag i bybildet, og en fast bruker av Hestetroa, var Karl Rosseland. Han kjørte oppkuttet ved fra Marnar Bruk til kunder omkring i byen. Bildet er fra 1950.
Kaffepause
Bildet, utenom den lille animasjonen, er tatt fra en kaffepause på Mandals Konditori en gang på midten av 1950-tallet. I dag holder Husfliden til i disse lokalene.
"Tranggada"
En buss fra De Forenede Bilruter åler seg gjennom svingene i "Tranggada" på midten av 50-tallet.
Etter annen verdenskrig var over, ble det mer og mer vanlig å ha råd til bil. Gatene i Mandal var på denne tida dårlig egnet for biltrafikk. I Store Elvegate fra Fiskebrygga til Tidemands plass ble utfordringene store da dette var hovedveien gjennom byen. Det ble omtalt som en sann påkjenning for sjåførene som skulle snegle seg gjennom med en større doning. Gata ble derfor kalt Tranggada, som illustreres på noen av bildene under. I en vise fra 1930-årenes Mandal het det: "Jeg tenkte så titt at om gaten er trang...", og det er kanskje denne visestubben sjåføren har i tankene mens han manøvrerer De Forenede Bilruters buss gjennom det trange gateløpet. Da første del av Bryggegata sto klar i 1955 så man etter hvert en slutt på denne problematikken, selv om det likevel skulle gå enda noen år før gata ble gågate i juni 1972.
og 70-årene
Asfalt og brostein
En asfaltbelagt sommerdag i Hestetroa
Etter klager fra blant andre næringsdrivende i Store Elvegate mellom Fiskebrygga og Tidemands plass, ble det gamle gatedekket av “kålrabistein” fjernet og erstattet med asfalt i 1965. Men etter hvert som ønskene om å ta bedre vare på det gamle trehusmiljøet i sentrum ble aktualisert fra slutten av 1970-årene kom det også forslag om å gjøre noe med gatedekket, som begynte å bli dårlig. I 1985 bevilget de fire bankene i Mandal sammen med kommunen midler til å sette i gang et planarbeid, og i desember 1987 ble planen lansert av lederen for gågatekomitèen Grethe Mathisen Andresen og Kaare Jensen, som var formann i prosjektgruppa. De var opptatt av at den planlagte opprustingen som skulle finansieres i et samarbeid mellom de næringsdrivende i gata og kommunen, ville ha stor miljømessig betydning for byen. I første omgang tok en sikte på å skifte gatedekket fra asfalt til brostein og få til en del beplantning innen sommeren 1989. Men mye måtte gjøres, blant annet omlegging av tekniske anlegg, så broleggingen kom ikke i gang før i mars 1992. Men endelig, torsdag 18. Juni 1992, ble det stor feiring av at steinsettingen var ferdig. I strålende sol banket tidligere ordfører Knut Lindseth ned den siste steinen, med innhogget årstall 1992, før ordfører Kirsten Huser Leschbrandt klippet et bånd og erklærte gata for åpnet. Deretter var det brosteinsball til musikk fra Malmø Riverside og Lindesnes Trekkspillklubb. Det var da satt ned over 300 000 små brostein, 18-20 000 store gatestein og det var plantet 7 trær.
Handel i gågada
Hesten «Adam», sammen med eieren Ola Hjorteland, tar seg en velfortjent vannpause fra å frakte skrelling fra private og offentlige husholdninger til gården på Sånum.
Snørekord
Avisoppslag fra 24. februar 1970. Mandal satt sin snørekord som står den dag i dag.
Åpning av juleutstillingen
Åpningen av juleutstillingen i gågata ble avviklet 1. desember 1976. Her fra arrangementet rundt Hestetroa, der Mandal Guttekorps og Mandals Sangforening skapte julestemning.
Gågatevert
18 år gamle Bjørn Charles Dreyer hadde i 1987 sommerjobb som gågatevert i Mandal.
Her ser vi gågateverten ved Hestetroa i karakteristisk stil på den spesielle gågatesykkelen. Blant annet hadde han ansvaret for gågateradioen, rigget til med 25 høyttalere spredt i sentrum. I en tid uten smarttelefoner og sosiale medier var dette en ypperlig måte å få ut informasjon. Her ble opplysninger om blant annet kinoforestillinger, badetemperatur og bursdagshilsner kringkastet til alle forbigående.
Verdens lengste skalldyrbord
I dag er Skalldyrfestivalen en svært viktig festival for Mandal. I 1989 hadde den sin spede begynnelse, hvor “Verdens lengste skalldyrbord” ble dekket gjennom gågata fra Tidemands plass til Fiskebrygga. På bildene kan du se hvordan dette så ut blant annet i Hestetroa.
Idéen bak skalldyrfestivalen var å holde liv i byen mot slutten av sommeren og dermed få sommeren til å vare litt lenger. Det første forslaget var å dra i gang en krabbefestival, som skulle arrangeres den andre helgen i august. Da planleggingen satte i gang kom idèen om et 200 meter langt skalldyrbord i gågata. Bordet skulle være dekket med skalldyrmat og være helt gratis for alle. I tillegg skulle det være sceneunderholdning og det ble foreslått å holde «krabbeåpne butikker»på fredagen, noe som innebar å holde butikkene åpne når krabbene fanges: på natta! Festivalen hadde mellom 15 000 og 20 000 besøkende.
Strålende sol og sommervarme ga ny besøksrekord (55 000) under Skalldyrfestivalen i 1995.
Restaurantvirksomhet og konserter
I slutten av april 1993 dro handelsnæringen i Mandal i gang med sommerstart i Mandal sentrum.
Området Hestetroa har gjennom alle disse årene hatt innslag av kafèdrift og mulighet for å spise og drikke, med konditorier, kaffestove og slakteriutsalg. I senere tid er dette videreført med blandt annet Edgars Bakeri, og det var på 90-tallet at restauranteventyret Hestetroa er kjent for i dag startet.
I 1991 åpnet pizzarestauranten Jonas B. Gundersen dørene i Hestetroa med et gjennomført konsept basert på jazzmusikk. Restauranten var starten på et lite restauranteventyr, og tok hele områdets atmosfære inn mot det vi kjenner i dag. Jonas B. Gundersen overtok etter Pizzalitten, og i dag er det familierestauranten SMOI som holder til i Store Elvegate 25. Det har altså blitt servert pizza i lokalene i over 30 år! Hr. Redaktør har holdt til i underetasjen til Bondeheimen/Lindesnesgården siden 1999. Mat og musikk går som hånd i hanske, og på området mellom de to restaurantene har det siden vært et sted for konserter, liv og røre. På 90-tallet startet den første Jazzfestivalen og i 2002 ble den første onsdagskonserten holdt. Siden den gang har det blitt holdt konsert hver onsdag i løpet av sommeren, et høydepunkt for mange fastboende og turister.
I 1993 drev Hotell Mandalitten i dette bygget, etter at Bondeheimen solgte hotellet.
Barnetog gjennom gågata dannet opptakten til den nevnte brosteinsfesten i 1992, da brosteinen endelig var tilbake i gågata etter ca 30 års fravær.
En sommerdag på 90-tallet.
Konsertområde
I nyere tid har Hestetroa blitt et populært konsertområde, som i kombinasjonen med mat og drikke tiltrekker både fastboende og turister om sommeren. Blandt annet var det her onsdagskonsertene startet på 2000-tallet som fremdeles blir holdt hver eneste onsdag gjennom hele sommeren.
I tillegg til onsdagskonsertene har det de siste årene blitt arrangert flere andre konserter her, og festivaler har brukt Hestetroa som konsertscene. Blant annet har både nyere og gammel versjon av Mandaljazz arrangert deler av festivalen rett ved siden av fontenen, og det samme med korps- og musikkforeninger, lørdagsjazz på Jonas B og Skalldyrfestivalen.
Russedåp i Hestetroa, 2014.
Første pridemarkering i Mandal ble holdt i 2019. Paraden gikk til Hestetroa.